Grasfôra kastrater

Marikken forteller at de har holdt på med kastrater i over 15 år. De går på utmarksbeite fra 1. juni til midt i september. De får to beitesesonger og blir ca. 2 år ved slakting. Da er det ikke brukt kraftfôr i det hele tatt. 40 kastrater oppstalles om vinteren i fjøset på gården til Marikken. Med rasjonell fôring bruker hun ca. tre kvarter daglig i det fjøset. De siste 20 oppstalles på gården til Bjørnar Steinholt (samme sted som kufjøset er plassert). Fjerning av tårnsiloer ga plass til en åpen løsning til binge og fôrbrett (se bilde).

Lave kostnader

Kastrater er kjøttproduksjon med lave kostnader. Billige bygninger, lite arbeid, mye fôropptak i utmark og null kraftfôr. Men Marikken understreker at de må ha godt grovfôr (melkekukvalitet) skal de vokse. En fordel er at kastrater er enkle å håndtere – roligere enn kviger, sier Marikken. Nå har de begynt med Angus hannsæd på de dyra det ikke skal rekrutteres fra. De første to krysningskalvene har akkurat blitt født, og Marikken håper krysningene skal gi bedre marginer. NRF-kastratene klarer til nød klasse O, og Marikken har tro på at krysningene vil klasse seg bedre enn det. Styrvoll Landbruksdrift omsetter noe av kjøttet selv, men hadde de hatt bedre tid skulle de økt egensalget. De har et lite gårdsutsalg der kundene kan bestille varer, men drømmen er ei salgsbu med selvbetjening. Mange kunder kommer fra Oslo-området, men Marikken forteller at de merker økende etterspørsel også i bygda.

Entreprenører høster graset

Bortsett fra at Marikken bruker egen slåmaskin og Tor Anton sin rive leier de Grovfôrteam til all grashøstingen og Hansejordet til rundballepressing på skifter som ikke egner seg til finsnitter. Det blir for dyrt å sitte med alt utstyret selv, og de synes det fungerer bra å sette bort grashøstinga. Det meste legges i markstakk, unntatt skifter som ikke egner deg til finsnitter der graset rundballepresses. Markstakkene legges på asfaltert plass ved siden av fjøset. Med finsnitter blir kapasiteten høy, og de kan de få kjørt 800 dekar på en dag. Da kan en utnytte værvinduene, men to døgn uten nedbør trenger en for å få til litt fortørk. Marikken forteller om intens sjekking av yr.no når det nærmer seg slåttetid.

Ønsker høyere avdrått

Med rikelig grovfôrgrunnlag prøver de å høste ved begynnende skyting. Målet er å få opp avdråtten til 8 500 kg, og det krever godt grovfôr. Toppmelkerne får maksimalt 10–12 kg kraftfôr. Førsteslåtten tas i månedsskiftet mai/juni, andreslåtten 4–5 uker senere og tredjeslåtten midt i september. Spire surfôr 10 er hovedfôret.

- Egentlig har vi regel om ikke å høste etter 15. september med tanke på overvintring, men har nok strukket det litt noen ganger. Selv om høstene blir mildere er inntrykket mitt at overvintringen går bra selv om graset vokser litt mye etter tredjeslåtten.

Marikken skryter av entreprenørene som er opptatt av at fôrkvaliteten til kundene skal bli bra og kjører både natt om nødvendig.

Korn og grønnfôr i vekstskiftet

Korn og grønnfôr inngår i vekstskiftet. Kornet gir halm til sinkumiksen. Marikken sier at de har funnet ut at havre fungerer best i øko-drift. Grønnfôret består av erter, vikker og havre. Det gir et smaksrikt fôr, men viktig å ikke høste det for sent.

Kalv – en evig greie

Marikken synes kalveoppdrettet er «en evig greie med utfordringer ». Til tider har de hatt litt diaréproblemer, men etter at kalvene ble flyttet ut for noen år siden har det blitt mye bedre. Luftveisproblemer har de ikke i hele tatt. Kryptosporidier har de på fjøset, og det er en «gjest» som ikke drar sin vei. Tiltakene har vært godt renhold (vaske boksen etter hver kalv) og være raske til å sette inn tiltak så fort en kalv har dårlig matlyst. De gir Zoolac (bakteriekultur) og prøver å opprettholde melkeinntaket. Styrvoll har også hatt dispensasjon fra øko-regelverket for å ta vekk kalven rett etter fødsel for å hindre smitteoverføring fra mora, men Marikken synes ikke det har hatt noen særlig effekt. Behandling med Baycox har heller ikke gjort underverker. Selv om de sjelden mister kalver på grunn av kryptosporidier kan kalver som rammes bli satt litt tilbake.

«velferdsordningene er for dårlige i landbruket»

Nå har de gått over til å bruke søtmelk. Hittil virker det som det fungerer bedre enn syrnet melk. Med tre personer som steller har de klare rutiner slik at det blir mest mulig likt. På ønskelista er melketaxi med pasteurisering. Med 9 liter melk fordelt på to fôringer blir det mye melk å bære.

Skulle hatt mer for melka

Med kostnadsøkning og gjeld som tynger synes Marikken at inntjeningen i melkeproduksjon er for dårlig.

- Jeg skulle ønske prisøkningene kom i kroner og ikke ører. Vi må ha noe å leve av og ha råd til å investere.

Melkeroboten er 20 år og nye muligheter med nye modeller frister. Marikken kunne tenkt seg både celletallsmåler og progesteronanalyse.

Unge og ivrige

Begge barna til Marikken er kuinteresserte og har vært med i fjøset siden de var små. De er mer eller mindre oppvokst i fjøset, sier Marikken og kanskje det er det som har lagt grunnlaget for kuinteressen. Når foreldre er aktive i drifta er det lettere at ungen blir mer med.

- Jeg har vært interessert i ku siden jeg var liten. sier Lovise.

Hun forteller at det hun liker best er å fôre kalvene og stelle med dem. I skoleklassa er det imidlertid ikke noen å prate melkeku med – bare ei som kommer fra en gård med ammeku. Både hun og broren Lars er med på det som må gjøres og tar gjerne et tak med møkkskrapa. Planen til Lovise er å gå på Tomb videregående. Hun forteller at hun kan tenke seg å gå inn i samdrifta når den tid kommer, men at det er litt tidlig å ta stilling til det alt nå. Tollef – sønnen til Jens Tjentland – går på Tomb nå og er også veldig landbruksinteressert. Derfor kan det ligge til rette for flere generasjonsskifter i Styrvoll Landbruksdrift selv om det ligger noen år fram i tid og mye kan skje.

Marikken synes også at velferdsordningene er for dårlige i landbruket og at dette er noe som må bedres for å få til rekruttering. Her gir samdrift fordeler ved at vakter kan byttes om en selv eller barn blir sjuke. En annen fordel med samdrift er at det blir lettere for alle å få tatt ut ferie, og det er ikke mindre viktig for kubønder enn for andre.